Bilde: Jeanette Jensen
Kjole: Sadoni
Smykker: Chanel and vintage
Godt, nytt år, kjære leser! Håper du har hatt en flott jul! Nå har jeg spennende nyheter. Jeg har sommerfugler i magen og føler meg langvarig forelsket i det nye karrierevalget jeg har tatt!
JEG SKAL BLI OPERASJONSSYKEPLEIER!
Om et par uker starter jeg å studere en halvårsenhet i medisin ved Bjørknes Høyskole. Til høsten begynner jeg på bachelor i sykepleie. Man må ha minst to års klinisk arbeidserfaring som sykepleier for å ta videreutdanning i operasjonssykepleie, som er 1 1/2 års utdanning. Jeg er da ferdigutdannet operasjonssykepleier før jeg er 40, og har da studert i seks år.
Jeg er kanskje klin gæær'n som går i gang med noe sånt, men mediebransjen er så strupet og jeg har jobbet i 18 år uten mulighet eller utsikter for fast jobb. Helsebransjen er derimot sikker, og det vil ALLTID være behov for meg. Jeg har også alltid vært interessert i helse og medisin, men valgte mediabransjen da jeg var svært ung fordi det så og si ble forventet av andre og fordi jeg manglet guts til å gå for medisin.
Fotografering og blogging vil jeg fortsette med så lenge jeg klarer, for den kreative delen av meg vil alltid eksistere! Derfor kan jeg fortsatt bookes som fotograf (se miomedia.no) gjennom hele studiene, da dette er min deltidsjobb...
Jeg vil bli en som reparerer vinger på engler... Foto: Hanne Erøy.
Se hvordan jeg brettet servietten på YouTube her: Angel napkin folding
Spisebrikke: Nille.
HVORFOR AKKURAT SYKEPLEIER?
Det er et ønske jeg har hatt hele livet: Å hjelpe andre. Jeg trodde jeg valgte riktig da jeg ble journalist og skrev helsesaker som skulle hjelpe de som hadde blitt glemt, utsatt for overgrep eller kjempet sine livs kamper mot dødelig sykdom. Som journalist har jeg sett smerte, sinne, frustrasjon, desperasjon og håpløshet, men jeg har også sett glede, omtanke, kjærlighet, stolthet og genuin kampvilje. Jeg har blitt inspirert og beveget. Dette er livets sjatteringer.
Jeg får ikke lenger tale deres sak. Slik journalistikk er så og si død. Hvordan skal jeg så få hjelpe andre? Å redde liv og å pleie liv er en gave. Både min tante og farmor kom inn på sykepleierskolen. Min tante ble selv syk og døde før hun fikk begynt. Min farmor måtte bli hjemme på gården og passe på de tre andre barna. Jeg har ingenting som hindrer meg. Å bli sykepleier vil bli som å fullføre det de aldri fikk påbegynt. Jeg får fullføre min drøm og deres drøm samtidig.
Jeg vet det vil bli hjerteskjærende. Jeg vet jeg vil se kroppen gjøre ting jeg ikke trodde var mulig. Kjenne sterke lukter av avføring og oppkast. Se tynt blod og tykt blod.
Jeg er så sterk at jeg vil tåle det. Sykepleiere finner også en måte å sette på et «filter» som beskytter dem. Som journalist hadde jeg kameralinsa som et «filter». Jeg er så sterk fordi jeg har sett noen av livets skyggesider, følt sykdom og kjent smerte, men heldigvis ikke mer enn noen måneder. Derfor har jeg evnen til å sette meg inn i pasientenes situasjon og smerter. Jeg er svært sjelden syk og jeg har et utrolig godt immunforsvar (legen min er faktisk imponert). Uansett hvor jeg har vært har jeg alltid sett lys. Kjærlighet driver meg. Min motivasjon og livsvilje er råsterk. Jeg gir meg ikke før jeg har fått det til.
Jeg er 31 år og innser at jeg trenger en stor forandring. Jeg vil gi tilbake kjærlighet og omtanke også gjennom jobben min. Jeg er sikker på at min livsglede, motivasjon og kjærlighet vil smitte over på mine pasienter. Jeg vil spre lys. Kollegaene vil også vite at de kan stole på meg, tiltro seg til meg og spørre meg om hjelp. Jeg stiller opp. Å kommunisere med mennesker er min største styrke.
Etter noen år som sykepleier vil jeg spesialisere meg som operasjonssykepleier. Innsiden av kroppen er som et puslespill i millioner av små biter. Hver bit har en funksjon. Hver bit er like verdifull som den andre. Det er et fascinerende univers. Når andre har sett blod, har de snudd hodet vekk. Jeg vender hodet nærmere.
Jeg er svært teknisk anlagt. Kanskje i overkant opptatt av renslighet og desinfisering. Faste rutiner redder liv, men også lynraske reaksjoner og åpen, klar dialog med kirurgene er vesentlig. Å lære å lese situasjoner og kroppsspråk er vel så viktig som muntlig tale - både i og utenfor operasjonssalen.
Mange tror kroppen er deres verste fiende. Den er heller i stedet vår beste venn. Det magiske maskineriet gjør alt det kan for å beskytte oss mot sykdommer. Jeg har alltid vært forsiktig med kroppen min. Om jeg tar vare på den, så tar kroppen min vare på meg.
Om jeg kan gjøre pasientenes hverdag et milligram eller kilogram lysere, så vil det gi meg nok bensin til å holde meg gående i årevis. Jeg vil holde deres hånd - selv når de forlater livet i frykt eller fred. Jeg vil hviske gode ord i deres ører. Jeg vil oppmuntre. For hvor fint er det ikke å tenke at vi kanskje alle er engler som kan hjelpe - hjelpe de som har forstuet vingene sine?
Leather ballerina shoes: La Redoute. Pillows: Akazia (at Oslo City).
Photo: Jeanette Jensen.
Extremely short summary in English:
I'M GOING TO BE A SCRUB NURSE! I start studying in a few weeks. I've been a journalist for 18 years with little or no prospects for permanent jobs. As a nurse, I will ALWAYS be needed! And I will finally be able to HELP people and do something reasonable. In addition, I've always been interested in health and medicine. I choose scrub nursing as a specialization, since I'm very interested in surgery and stand the sight of blood and what others would describe as 'nasty'. Not to mention that I have a very good immune system. More reasons for why I'm choosing this profession, I better express in my first language... That's why the summary is so short!
I will always be interested in fashion and clothes! My vintage collecting mania will never stop even though I now choose a new profession.
Photo: Jeanette Jensen.