Time for love


Tiden har gått så fort siden uka før juleferien. Jeg har hatt langfri for første gang på lenge, så derfor har jeg blogget lite. Jeg har tenkt mye på tiden og året som har gått. Kl. 13.10 den 25. juli 2013 er et tidspunkt som betyr enormt mye for meg. Da fikk jeg et ja fra min kjære mann på Oslo Tinghus - etter litt over ti år sammen. Jeg kunne aldri ha drømt om å kjenne lykke og eufori på denne måten. Jeg hører fortsatt kirkeklokkene kime på Markusplassen i Venezia. Vi hadde magiske øyeblikk på bryllupsreisen der. Bildene er tatt av en dyktig lokal fotograf, Vito Ancona fra AV Photography. Her er noen tanker om tid:

Tiden
stopper ikke, somler ikke.
Tiden tar, tiden gir
teller med tall og visere
Tiden gjør deg klok, 
rastløs, modig, ulykkelig, lykkelig.
Tiden er samfunnets modertre,
minutter, timer, dager, døgn, uker, måneder og år.
Innenfor Tiden skaper vi minner,
sorg og lykke - tidsfrist og frihet
Tiden er en tyv,
sluker oss - slukner sorger.
Tiden hviler aldri,
den pusher oss, sinker oss.
Tiden er hva vi lever i,
den som driver oss fremover.
Tiden er å elske din kjære og neste,
med varmt hjerte og åpent sinn.
Tiden er pust, hjerteslag og øyeblikk,
å slappe av i din kjæres armkrok.
Tiden er uerstattelig,
du får den aldri igjen.
Selv om den er din venn,
kan du brått miste den og drive hen,
til evighetens spørsmålstegn.
Tiden er her og nå.
Tikk, takk, tenk og snakk.
Le og lev - og takk Tiden.

Tekst: Hanne Erøy. Foto: Vito Ancona / AV Photography.

Ved Rialto-broen i Venezia.

Kjolen er fra By Kris og er kjøpt i butikken Dollarosa. Smykket er fra Accessorize. Foto: Frederick Berthelsen.

Jeg giftet meg i min avdøde tantes 50-tallskjole, som mamma restaurerte for meg. Vesken er fra Ingunn Birkeland. Foto: Jeanette Jensen.


Tiden er å elske minutt for minutt med min kjære.