Black Friday

Latter og sang - solskinn i håret,

inspirerende ord og visjoner.
Holde hender og smile,
tid for vennskap, kjærlighet og politikk.
 Et utopia av glede - sommerøya i havblikk.

 En ferje fraktet onskapen,
et menneske styrt av egen vilje og vrangforestillinger.
Først ett smell, kaldt nedover ryggen,
rop, advarsler, løping og vantro.
Tomme øyne, vandrende ondskap,
svømme fra dødens vannkant.

Ett smell rystet oss alle,
som i et fryst sekund - glass, ark, metall og svovel.
Alt forvridd, forstyrret og fatalt,
med tapre menneskeliv du tok deg betalt.
Med godt skal ondt fordrives,
ditt oppdrag mislyktes.

Vi svarer med en klem, holde hender og smile,
vi minnes de sterke sjeler som alltid vil leve videre i oss.
Med skrekk de forlot denne verden,
men med tro og håp de gikk inn i den neste.
Vi må klemme hverandre for å styrke vårt bånd,
slik at de som gikk tapt også vant.

For de har reist til sitt utopia,
der bare kjærligheten lever.
Der bølger med varme og helende kraft,
har tørket de salte tårer.
Der holder de hender rundt den vakre sommerøy,
og hvisker ned til oss:
«Ta vare på hverandre, slik vi gjør nå».

Hanne Erøy, juli 2011.

Vi var utenfor Oslo domkirke i går, og det var en sterk opplevelse å se alle blomstene. Vi har vært på ferie en uke, og det var godt å endelig få lagt ned roser. En rød fra mormor, en gul fra samboeren min Frederick, og en oransje fra meg. Vi sender tanker til alle ofre og etterlatte.

We was outside Oslo Cathedral yesterday, and it was a special experience to se all the flowers. We have been on vacation for a week, and it was good to finally lay down roses. A red from grandmother, a yellow from my boyfriend Frederick and an orange from me. We send our thoughts to all the victims and their families, friends and loved ones.

Våre tre roser hviler nå i blomsterhavet. /Our three flowers now rest in the sea of flowers.

Laughter and song - sunshine in the hair,
inspiring words and visions.
Holding hands and smiling,
time for friendship, love and politics.
An utopia of joy - the summer island in a calm sea.

A ferry carried the evil,
a man lead by his own will and delusions.
First a bang, cold down the back,
shouts, warnings, running and disbelief.
Empty eyes, walking evil,
swimming from the deathshore.

A big bang shook us all,
freeze the moment - glass, sheets, metal and sulfur.
Everything distorted, disturbed and destroyed,
you took those brave lives as a selfish payment.
With good the evil will be banished,
your mission failed.

We answer with a hug, holding hands and smiling,
we commemorate the strong souls that always will live on inside us.
With horror they left this world,
but with faith and hope they entered the next.
We have to hug to strenghten our bond,
so that the lost ones also won.

For they have travelled to their utopia,
where only love exists.
Where waves of wamth and healing power,
has wiped out the salt tears.
They´re holding hands around the beautiful summer island,
and are whispering down to us:
«Take care of each other, like we do now».

Hanne Erøy, July 2011

It reads: "To a mother, from a mother. Thinking about you".

Jeg kan fortsatt ikke tro at bomben gikk av kanskje 15-20 meter unna jobben min i VG-huset. Jeg hadde egentlig tenkt å sitte igjen og skrive blogginnlegg denne dagen, men jeg ombestemte meg. Da ville jeg nok ha gått hjem rett før kl. 15.30, da det smalt. /I still can´t believe that the bomb went off just 15-20 meters away from my work at the VG building. I thought about staying a little longer and writing on my blog this day, but I changed my mind. If I stayed, I probably would have gone home right before 15.30, when the bomb went off.

It reads: "If one man can show that much hate, think about how much love we can show together."